Fotojournalisten

Skandinavia var sterkt representert på Lumix festivalen, men de kvinnelige fotografene var i sterkt mindretall.

Danmark stilte med syv fotografer som viste bilder eller multimedia under helgens fotofestival, fra Sverige var det fire og fra Norge fire. I tillegg fikk danske Thomas Lekfeldt både publikumsprisen og hedrende omtale (hver pris på 1000 euro) og svenske Johan Bävman fikk også en hedrende omtale og 1000 euro da Freelens Award ble delt ut lørdag kveld. Lekfeldt vant med sin serie om kreftsyke Vibe, og Bävman for sin reportasje om albinoer i Tanzania. Italienske Davide Monteleone vant hovedprisen, som består av 10.000 euro, for sine bilder fra nordlige Kaukasus. Munen Wasif og Emiliano Larizza fikk også hver sin hedrende omtale. Multimedia Award ble gitt til Ilana Panich-Linsman for hennes multimedia reportasje om noen 15 år gamle jenter i New York.

Thomas Lekfeldt får overrakt prisen av jurymedlem Søren Pagter.

Johan Bävman forteller om prosjektet «Albino – in the shadow of the sun» for en skoleklasse.

Mannsdominert
Årets Lumix-festival var svært mannsdominert. Av 60 utstillende fotografer, var kun ni kvinner. Foruten i multimedia, var det ingen kvinner som vant pris. Av totalt åtte innleide fotografer som holdt foredrag på kveldene, var Carolyn Drake den eneste kvinnelige. Blant de som viste multimedia var fordelingen bedre: åtte av 21 var laget av kvinner.
Anne Stine Johnsbråten la merke til overvekten av mannlige fotografer på alle plan, og syntes det var synd. Spesielt savnet hun flere kvinnelige fotografer i kveldsprogrammet.

Anne Stine Johnsbråten blir intervjuet om multimedia.

- Hvis Lumix skal være et fremtidsrettet arrangement, må de få med seg kvinnene. Vi kan bidra med andre fotografiske innfallsvinkler og kanskje velger vi andre historier? Det er verdifullt.
Dette er tanker som ikke burde overraske i 2010.

Første internasjonale festival
Anne Stine Johnsbråten viste multimedian «Old Dhaka Gym» og Sigurd Fandango «Fast Food Heroes» på Lumix. Det er første gang de har vist bilder på en internasjonal fotofestival.
- Høydepunktet er å høre fotografer fortelle om bilder og prosjektene sine. Man ser så mange bilder hele tiden, men det er sjelden man hører historien bak, sier Fandango. Han savner imidlertid mer humor i fotografiet.

Sigurd Fandango etterlyser humor i utstillingene, men synes det er inspirerende å være en del av en internasjonal fotofestival.

- Det blir et litt ensidig fokus på lidelse og offerrollen. Hvor er humoren og overskuddet? Spør han og etterlyser fotografer som gir mer av seg selv, gjerne i form av personlige hverdagshistorier.
- Jeg synes variasjonen er stor, her kan man se alt fra bilder av hverdagsliv i vårt naboland Danmark til favelaen i Rio, sier Johnsbråten.
- Det er også gøy å bli kjent med andre fotografer i en sånn ramme som en festival er.

Espen Rasmussen stilte ut langtidsprosjektet «Disappearing Moments», om flyktninger i ulike deler av verden. Alle foto: Andrea Gjestvang

Begge synes det er spennende å følge med på trender innenfor sjangeren og drar hjem med nye perspektiver og impulser.
- Dette er litt som å være med på et idrettsarrangement, mener Fandango. – Man får lyst til å dra hjem og bli enda bedre.