Fotojournalisten

For 27 år siden begynte Tom E. Østhuus (45) som frilansfotograf for Arbeideravisa i Trondheim. 10. mai 2010 la han kamera på hylla. Nå har han et ferskt bussførekort i lomma.

Før Østhuus fikk en 50% stilling ved Dagbladets Trondheimskontor i 1990, kombinerte han jobben med blant annet å kjøre lastebil. Det formelle med Dagbladet var ikke på plass før i 1998. Til tider jobbet han 120% for Dagbladet. Men utover 2000-tallet gikk det stadig dårligere for avisa. I 2005 gjorde Boston Consulting Group sitt inntog i avisas lokaler for å gi råd om hvordan de kunne styrke økonomien. Fasiten var kutt og sluttpakker, den såkalte BCG-vaksina.

Fotografen Tom E. Østhuus: I 27 år jobba Østhuus som fotograf. Etter å ha gitt nesten 20 av dem til Dagbladet, tok han imot tilbudet om sluttpakke. Foto: Glen Musk

Tom Østhuus så skriften på veggen, og tok sluttpakke etter at både Skien- og Bergenkontoret var avvikla.

- Hvorfor kan de ikke komme med reelle inntektsgivende tiltak framfor utgiftsbesparende? spør Østhuus.
- For eksempel ved å fokusere mer på hvilken nisje de bør legge seg på, der leseren kjenner seg igjen. De må gjøre noe radikalt nytt for å holde på og få nye lesere.

- Hva da?

- Hadde jeg visst det, hadde jeg vært ansatt der fremdeles.

Sluttpakketilbudet som kom i 2007 var i første omgang rettet mot fotografene.

- Jeg forsto at jeg må gjøre noe med min egen framtid etter den første runden med sluttpakker. Jeg tenkte at det ikke var lenge til styrt avvikling i Trondheim også. Det er avviklet nå, men ikke nedlagt. Siden 2005 minsket arbeidsmengden fra Dagbladet betraktelig.

- Det hadde sikkert en sammenheng med den økonomiske situasjonen, samtidig som det sikkert har med at andre medarbeidere og tipsere hadde begynt å benytte seg av mobilkameraer og digitalkameraer, og sendte bilder sjøl, tror Østhuus.

- Hva tenkte du da?

- Jeg måtte tenke litt annerledes. Jeg ville ha et langt godt liv og en god arbeidsgiver, så jeg slapp å våkne med skuldrene oppunder ørene og lure på om jeg hadde jobb i dag. Så tok jeg sluttpakke i 2008. Jeg sammenligner sluttpakke med å balansere på en isoporkloss i opprørt hav, i stedet for å bli dratt med av raset når det kommer, som det gjorde for Dagbladet i år. Så forsøkte jeg meg som frilanser fram til 10. mai i år, men da var det slutt, forteller han.

I et par uker har Østhuus rukket å være ansatt som bussjåfør i Trondheim, etter at han la kameraet phylla i mai. Foto: Terje Visnes

- Hva skjedde?

- Jeg har vært en ganske aktiv jobbsøker som gjerne vil bruke kvalifikasjonene mine, samt vært timelærer på Norges Kreative Fagskole. Det gikk ikke an å leve av det. Etter å ha søkt på 33 jobber siden 2008 fant jeg ut at jeg møtte de samme søkerne over alt, søkere fra resten av medienorge. Jeg søkte jobb på Nettbuss Team Trafikk, og av de 12 av over hundre søkere som ble tatt ut og gitt kjøreopplæring, var jeg en. Nå har jeg både bestått førerkort for buss og kurs i EUs yrkesdirektiv og begynte i arbeid 19. juli. Foreløpig kjører jeg uføretransport i Trondheim. Men fra 30. august er jeg ansatt som turnussjåfør.

- Husker du hva du tenkte for 25 år siden?

- Jeg kjørte lastebil i Trondheim og jobba i Arbeideravisa. Etter å ha begynt i Dagbladet tenkte jeg det var flott å få hobbyen som jobb. Det var stas! Kjempestas! Det var ei hylle jeg gjerne ville bli på.

- Hva tenker du om Dagbladet nå?

- Jeg prøver å legge merke til avisa som en vanlig leser. Noen ganger ser det bra ut, og andre ganger ikke så bra, men jeg har ingen grunn til å si noe negativt om min tidligere arbeidsgiver.

Selv om Østhuus har en fersk busslapp i lomma, regner han ikke med at kameraet vil støve ned der det ligger. Foto: Terje Visnes

- Og framtida?

- Jeg er ansatt i minimum tre år. På intervjuet sa jeg at jeg vil ha en jobb som er artig. Er det ikke gøy på jobben sier jeg opp. Den innstillinga likte de. Jeg har hatt det gøy i snart to uker nå og har ingen grunn to tro at det blir mindre gøy i framtida.

- Har du et råd til tidligere kolleger?

- Grav deg ned i tide! Det er ikke for sent å snu, ler han.

- Her i byen er frilansmarkedet metta, og alle har faste oppdragsgivere. Det blir mindre og mindre bruk for fotografer for oppdragsgiverne. De stiller ikke krav til bildene lenger og tar det de får. Jeg tror de har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å ta imot det en får. Dagbladet begynte å saldere på bildefronte først. De tok vekk den kvaliteten de har representert i alle år, for å spare penger.